"The Shortest History of Germany", James Hawes (2017)

"The Shortest History of Germany" (James Hawes) har en fristende tittel for alle som er interessert i europeisk eller tysk historie. Og i de første tre kapitlene leverer den. Forfatteren har delt boka i fire deler, hvor hver av dem dekker cirka fem århundrer av tysk historie. Det begynner mer eller mindre i romersk keisertid og avslutter i dag (boka ble gitt ut seint i 2017). De første tre delene er informativ og lettleselig, og til og med potensielle lesere uten noen nevneverdig kunnskapsbakgrunn i verken europeisk eller tysk historie kan lese den uten problemer. Hele boka tar en eller to dager å lese. Forfatteren er flink å formidle og forklare forholdet mellom Romerriket og de tyske stammene på andre siden av Rhinen, og han er forholdsvis nyansert i beskrivelsen av europeiske forhold etter Romerrikets oppløsning (og faktorene som bidro til det). 

Problemene starter når man kommer til Reformasjonstiden. I fjerde del av boken begynner det å bli stadig tydeligere at James Hawes har en agenda. Forfatteren deler Tyskland i det gode og det onde Tyskland: det vil si ifølge Hawes, den katolske-romerske, vestlige og hardt arbeidende vest-Tyskland, versus den lutheranske, østlige og privilegerte øst-Tyskland (eller Preussen). Forfatteren setter imperialismen, nazismen, rasismen, økonomiske problemer og nåværende ideologisk splittelse nesten utelukkende på skuldrene til øst-Tyskland. Angrepet topper seg i etterordet, hvor partiskhet glir over til det komiske, da forfatteren til og med foreslår at Tyskland må deles igjen. 

Til sjuende og sist, tittelen kan gi feil inntrykket at boka er en historiebok. Man skjønner etter hvert at det handler mer om metahistorie eller ren propaganda fra forfatterens sin side. Det eneste som står som en (ubesvart) gåte, for min del, er om Philip Pullman (interessant valg av noen for å gi en vurdering til en historiebok!) faktisk har lest boka helt til slutten eller ikke.