Entwurf

       Jostein Gaarders "Vita Brevis" er et verk som kom opp i mitt hode nylig som resultat av et (forholds)brudd. Husker at jeg leste den, første gangen, på portugisisk, ikke så lenge etter at det ble gitt ut, for mer enn et par tiår siden. Men det satt godt i min hukommelse. Så godt at etter fler enn 1000 bøker etterpå, det var boken som jeg tenkte på når et forhold tok slutt. Jeg var kjent med Jostein Gaarders prosa etter å ha lest "Sofies Verden" i en sen sommer da jeg var 18 år gammel. Og fra alt jeg har lest og sett fra forfatteren (ja, det har vært minst et par adaptasjoner av Gaarders bøker til det store lerret), det var "Vita Brevis" den som jeg likte best.       Grunnen: det er pseudo-faglig. Det er tydelig at Gaarder investerte ganske mye tid på å forberede boken.  Det har et viss Umberto Ecos stil med seg. Det er krydret med referanser fra virkelige klassiske verk (Vergil, Horats, Ciceros, i tillegg til Augustin selv). Det viser en meta-analyse