til S. Kjærlighet. Kan substantivet men ikke verbet. Tyvärr. Tysk, italiensk og gresk har en annen semantikk. Mang en tåre ble felt, for slike grammatiske mangler. Tålmodighet, lærerinnens største gave. Selv havet tar slutt. Leider, i unge Werthers ånd. Paulo Girão, 2024
I have recently travelled to my birthtown and had the chance to meet old friends and relatives that I have not seen in a long time. Most of them have stayed in Portugal most of their lives, while some emmigrated to other countries- They have moved mostly to other countries in Europe, due to the dire socioeconomical situation that Portugal has passed through the last decade. We met for a couple of social events and the reasons for emmigrating came up often as a conversation topic. I knew beforehand that there is a big fraction of portuguese emmigrants (emmigrants, yes, I do not understand why some people prefer to classify themselves as ex-pats, as if the word immigrant is some sort of insult) to whom the main reason for migrating has to do with the improvement of work conditions or economical situation. With the real danger of sounding pedantic or pretentious, I would say that probably one of my biggest personal motivations to emmigrate is the chance of being challenge...
Jostein Gaarders "Vita Brevis" er et verk som kom opp i mitt hode nylig som resultat av et (forholds)brudd. Husker at jeg leste den, første gangen, på portugisisk, ikke så lenge etter at det ble gitt ut, for mer enn et par tiår siden. Men det satt godt i min hukommelse. Så godt at etter fler enn 1000 bøker etterpå, det var boken som jeg tenkte på når et forhold tok slutt. Jeg var kjent med Jostein Gaarders prosa etter å ha lest "Sofies Verden" i en sen sommer da jeg var 18 år gammel. Og fra alt jeg har lest og sett fra forfatteren (ja, det har vært minst et par adaptasjoner av Gaarders bøker til det store lerret), det var "Vita Brevis" den som jeg likte best. Grunnen: det er pseudo-faglig. Det er tydelig at Gaarder investerte ganske mye tid på å forberede boken. Det har et viss Umberto Ecos stil med seg. Det er krydret med referanser fra virkelige klassiske verk (Vergil, Horats, Ciceros, i tillegg til Augustin selv). Det viser e...
Kommentarer
Legg inn en kommentar